Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal analysere muligheter og barrierer ved innføring av velferdsteknologi i Aurskog-Høland, Fet og Sørum.

Kakki Balterud-Antonsen og Cathrine Haneborg (t.v.) fra Aurskog-Høland fortalte om bruken av elektronisk pasientjournal på mobile arbeidsflater.

Kakki Balterud-Antonsen og Cathrine Haneborg (t.h.) fra Aurskog-Høland fortalte om bruken av elektronisk pasientjournal på mobile arbeidsflater.

Fet kommune har fått innvilget 750.000 kroner i støtte fra Regionalt forskningsfond Hovedstaden til å gjennomføre forskningsarbeidet, som er koblet til velferdsteknologiprosjektet SOL – Support quality of life.
Forskerne skal intervjue ansatte og ledere om hvilke gevinster, utfordringer og hindringer som er knyttet til innføring av velferdsteknologi i de tre kommunene.
Forskningsarbeidet utføres av Høgskolen i Oslo og Akershus under ledelse av førsteamanuensis Kristin Halvorsen. I teamet deltar også høgskolelektor Heidi Snoen Glomsås og forsker Pål Klethagen. Enhetsleder Georg Landau i Fet kommune er prosjekteier og administrativ leder for forskningsprosjektet.

Satser på hverdagsrehabilitering
Oppstartsseminaret for forskningsprosjektet «Kunnskapsbasert innføring av velferdsteknologi i hjemmebaserte tjenester» ble holdt på Høgskolens Campus Kjeller. Der var også de tre deltakerkommunene godt representert.

Teknologileverandørene var representert av Flemming Hegerstrøm (Hospital IT), Eli Godager (EveryCare), Sven Seljom (Evondos) og Marius Bjønnes (Safemate).

Teknologileverandørene var representert av Flemming Hegerstrøm (Hospital IT), Eli Godager (EveryCare), Sven Seljom (Evondos) og Marius Bjønnes (Safemate).

Rådgiver i velferdsteknologi Cathrine Haneborg og avdelingsleder i hjemmetjenesten Kakki Balterud-Antonsen fortalte at Aurskog-Høland har tatt i bruk 55 nettbrett som mobile arbeidsflater koblet opp mot elektronisk pasientjournal.
Hjemmetjenesten i Aurskog-Høland er i ferd med å starte opp med hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode.

Må så før man kan høste
Enhetsleder Hilde Gulli fra Fet fortalte at det kan være utfordrende å få opp nye løsninger. Det er vanskelig å finne tid til å gjøre endringer når alle har en travel arbeidshverdag.
– Ting tar mer tid før det tar mindre tid, påpekte virksomhetsleder Terje Solvik fra Sørum.
Akkurat dette er nok den store utfordringen i de fleste kommunene, mener prosjektleder i SOL, Marit Heiberg i Kunnskapsbyen Lillestrøm.
– Å gjøre folk selvhjulpne er den mest lønnsomme investeringen vi kan gjøre. Innføring av nye arbeidsprosesser er nok det vanskeligste ved å ta i bruk velferdsteknologi. Dette krever både mye opplæring og veiledning og – ikke minst – endring av tankesett, sier hun.

Bedre hverdag for brukerne

Forskningsprosjektet om innføring av velferdsteknologi i hjemmetjenesten ledes av Kristin Halvorsen (foran), her sammen med Heidi Snoen Glomsås, Georg Landau og Pål Klethagen.

Forskningsprosjektet om innføring av velferdsteknologi i hjemmetjenesten ledes av Kristin Halvorsen (foran), her sammen med Heidi Snoen Glomsås, Georg Landau og Pål Klethagen.

Heiberg mener likevel at gevinsten er så åpenbar, at investering i litt tid for å komme i gang ikke burde være noe stort hinder.
– Å ta i bruk ny teknologi åpner dessuten for at flere kan produsere velferdstjenester, slik at brukerne kan få hjelp slik de selv ønsker fra den de ønsker. Ved hjelp av teknologi kan du bli mer sjef i eget liv, mestre mer selv – og få en bedre i hverdag, understreker hun.
Heiberg viser til at pårørendes innsats utgjør nærmere 50 prosent av de samlede «årsverkene» i omsorgstjenesten. Derfor er det også avgjørende viktig at pårørende og tjenesteapparat fungerer godt sammen.

– Start med 60-åringene
Gulli påpekte at det er mye lettere å sette inn ny teknologi hos nye brukere fra starten av, enn å endre innarbeidede rutiner hos «gamle» brukere. Eli Godager fra leverandøren EveryCare er helt enig.
– Det kan være lurt å starte med 60-åringene. De vil antakelig ha best forutsetninger og derved størst nytte av å ta i bruk ny teknologi, sa Godager.
Kåre Hagen som leder NOVA – Norsk institutt for velferds- og arbeidslivsforskning – poengterte at velferdsteknologi ikke bare handler om næringsutvikling og teknologi, men er en ny måte å løse tjenestebehov på.
– Vi skal inn i et samfunn med flere eldre og flere funksjonshemmede enn noe samfunn noen gang har hatt. Da trengs det ny teknologi som gjør det mulig for den enkelte å selv produsere nye tjenester, sa han.
Terje Solvik understreket at det er viktig at tjenesten og leverandørene kan snakke samme språk, slik at de kan forstå hverandre.