Gjerdrum bo- og behandlingssenter – og hjemmetjenesten – har byttet fra analoge til digitale trygghetsalarmer. De første elektroniske dørlåsene er installert hos brukere av hjemmetjenesten.

Helsefagarbeider Andre Rolfseng viser oppsettet på telefonen nå han mottar varslign om en utløst trygghetsalarm.

Ved hjelp av det nye digitale systemet skal Gjerdrum kommune kunne gi bedre og tryggere tjenester til sine innbyggere. Bjørn Erik Sørli som er virksomhetsleder for helse, rehabilitering og omsorg er stolt over det de har fått til.
– Min ambisjon har vært at vi skulle klare å utnytte den nye teknologien så godt, at andre kommuner ville se til Gjerdrum for inspirasjon. Det synes jeg vi har klart, sier han.
Han er spesielt fornøyd med den smertefrie implementeringen av digitale trygghetsalarmer i hjemmetjenesten.
– En av suksessfaktorene her har vært at vi har hatt en lokal prosjektleder som allerede jobbet i tjenesten og han har jobbet veldig tett på de ansatte og brukerne, forteller Sørli. Når du kan få hjelp og veiledning på stedet flyter opplæringen lettere.

Felles plattform
Virksomhetslederen er så langt godt fornøyd med effekten av de elektroniske grepene som Gjerdrum kommune har tatt, godt assistert av Digitale Gardermoen – DGI. Han innrømmer at de har oppdaget noen skjær i sjøen underveis i prosessen. Da er det bare å krumme nakken og finne en god løsning.
– For å lykkes med denne omleggingen kan vi ikke bruke utstyr som ikke «snakker» med journalsystemet. Derfor måtte de analoge trygghetsalarmene ut. I en digital omlegging er det helt avgjørende å starte med den plattformen. Du kan sammenligne dette med å kjøpe ny PC. Da kjøper du ikke mus eller tastatur først, men du kjøper selve PCen. Det er alfa og omega. Deretter kan tjenestene plugges inn.
Han innrømmer at han er blitt en langt mer krevende kunde for leverandørene av velferdsteknologi.
– Ja, det de leverer må være digitalt kompatibelt med det systemet vi har. Alt vi kjøper inn må kunne registreres i sanntid og ha muligheten for fjernstyring og toveiskommunikasjon, sier Sørli.

Virksomhetsleder Bjørn Erik Sørli og sykepleier Kirsten Korsmoe ser det som en fordel at trygghetsalarmene varsles direkte de som kjenner brukerne best, uten å gå omveien om et alarmsenter i Oslo.

Viktig forarbeid
Han har to hovedmål med digitalisering av tjenesten. Det ene er at alle eldre som ønsker det skal kunne få bo hjemme lengst mulig. Det andre er å sørge for en effektiv bruk av personalressursene.
Da han begynte å jobbe med innføringen av velferdsteknologi oppdaget han raskt et dette var et krevende marked med en jungel av elementer og systemer – med store muligheter til å velge feil. Han påpeker at det er viktig å gå inn i en slik prosess med den rette mentaliteten.
– Vi har hele tiden vært pinlig klar over at vi kommer til å dumme oss ut på enkelte ting. Og det har vi gjort. Men vi har klart å finne løsninger.
Hvis Sørli kunne skrudd klokken tilbake ville han sørget for at det ble gjort en bedre jobb før tjenesten gikk over på det digitale systemet, herunder å gjøre en skikkelig ROS-analyse.
– Vi var nok ikke helt klare til å ta det i bruk. I ettertid ser vi at det skulle vært gjort en bedre jobb på å forberede overgangen til en elektronisk hverdag. Vi har fortsatt ikke fått pleieplanene våre inn i det nye systemet. Og da blir hverdagen unødvendig tungvinn, påpeker han.

Personavhengig
Ved innovative anskaffelser er det viktig å få med seg dedikerte personer, som synes dette er gøy, understreker han.
En enkel sak som å sikre at trygghetsalarmene sattes på lading – både på riktig måte og minst hver tredje dag – hjemme hos brukerne, har vært langt mer tidkrevende enn opprinnelig tenkt.
Sørli forteller at de fleste ansatte i hjemmetjenesten likevel synes det er kult å gå opp denne løypa. Og de ser at systemet bidrar til en bedre tjeneste. Nå varsles trygghetsalarmen direkte på telefonen til de som kjenner brukeren best.
– Det er bedre både for brukeren og for oss som jobber i tjenesten. Jeg kan gjøre en mye bedre jobb når jeg kan snakke direkte med den som har utløst alarmen, i stedet for å få beskjed fra et sentralt alarmsenter i Oslo, sier sykepleier Kirsten Korsmoe.
Og det er lettvint med elektroniske døråpnere. Innføringen av velferdsteknologi har også fått de ansatte til å tenke i enkle baner om hvordan vi kan gjøre en bedre jobb for brukerne våre.
– Når vi først skal reise ut og bistå en bruker med å dusje, kan vi like godt ta med en robotstøvsuger og få tatt gulvene samtidig, forklarer Sørli.

Mandag 13. februar deler Bjørn Erik Sørli sine erfaringer på en læringsarena for innovative innkjøp av velferdsteknologi, som holdes i Konferansesenteret i Kunnskapsbyens hus på Kjeller.