En elektronisk plattform som knytter alle tjenester sammen i sanntid er selve grunnforutsetningen for å lykkes med å innføre velfersteknologi i kommunene.

Det understreker Iver Olav Sunnset som er forretningsutvikler innen eHelse hos Digitale Gardermoen (DGI). Sunnset som også er prosjektleder i velferdsteknologiprosjektet SOL – Support Quality of Life, sammenligner informasjonsflyten med et veisystem der ulike kjøretøyer kan operer uhindret, til tross for at de er av ulik størrelse og fabrikat.
– Utgangspunktet for å innføre ny teknologi må være å skape bedre, tryggere og mer ressurseffektive tjenester. Men uten en slik plattform er det liten vits i å forsøke å hente ut gevinstene av ny teknologi i helse- og omsorgssektoren. Derfor har det heller ikke noe for seg å anskaffe all verdens duppeditter, dersom løsningen krever manuelt mottak, sier han.

– Kommunene har mye å hente på effektivisering av rapportering og overlevering av informasjon. Interrnett kan faktisk gjøre mye for oss, sier Iver Olav Sunnset.

Brukervennlig
Sunnset er opptatt av at kommunen må ta grep for å frigjøre ansatte fra unødvendige administrative oppgaver, og heller bruke ressursene der de trengs. Teknologien leverer automatisk dokumentasjon av det kommunen har ansvar for og sikrer oppfølgingen av tjenesteleveransene. Tjenester som ikke kvitteres ut blir de stående som «ikke levert».
– Denne teknologien er for lengst tatt i bruk av busselskap, karttjenester, nettbutikker og banker, påpeker Sunnset.

Les også: Døråpnere for teknologigrep i hjemmesykepleien

Alle forventer at banksystemet er tilgjengelig der de er og at de får korrekt sanntidsinformasjon. Med Bank-ID på mobilen fungerer dette over alt.
– På samme må ansatte kunne få opp all relevant pasientinformasjon når de er ute på jobb. Kan du håndtere en mobiltelefon, så har du allerede den basiskunnskapen som trengs for å kunne bruke systemet. Men det er avgjørende viktig å ha tilgang på elektroniske signaler over alt.

Sanntid et kvalitet
I tillegg åpner en slik plattform for å gi utvalgt informasjon til ansatte som er registrert med brukerrettigheter for dette. Systemet administrerer seg selv, basert på at «du er den du er». Ledelse og ansatte vil ha tilgang til en samlet oversikt over egen aktivitet og hendelser på «min side».
– Kommunene har mye å hente på effektivisering av rapportering og overlevering av informasjon. Det er fullt mulig å automatisere store deler av dagens manuelle rapporteringsrutiner. Automatisering av kjøreruter og logistikk for å få mer ut av arbeidsdagen i hjemmetjenesten er andre lavthengende frukter, påpeker Sunnset, som viser til lignende logistikkgrep hos Diplom-Is.
En elektronisk plattform som alltid kommuniserer i sanntid med de som trenger det, vil være ryggraden i en slikt system. Dokumentasjon er viktig mest effektivt når du har tilgang der du er, som ferskvare, understreker Sunnset.
– Bankvesenet har hatt god nytte av å tenke slik. Ja, det har faktisk vært nødvendig for å kunne overleve.

– Uhindret og umiddelbar kommunikasjon som mellom sensorer, ehelseplattform og elektronisk pasientjournal – direkte mot ansattes smarttelefon – er selve nøkkelen til velferdsteknologien, forklarer Iver Olav Sunnset.

Tilgang og rettigheter
Det kommunen har av vedtak på tjenester vil være tilgjengelig i den den elektroniske pasientjournalen (EPJ). Han ser også for seg en elektronisk utvikling av samarbeidet med pårørende, frivilligheten, og ideelle organisasjoner, som Røde Kors, men også kommersielle leverandører.
– De må også kunne rapportere og ha tilgang til nødvendig informasjon. Medisinleveranser er også et område som krever mye ressurser i dag. Automatisering og kommunikasjon mot ehelseplattformen er også relevant, der tjenestemottaker ikke kan administrere dette selv.
Det siste er nødvendig for å kunne knytte alle tjenestene sammen, og samtidig skape et effektivt hjelpemiddel for kommunikasjon mot innbyggerne.
– Tjenestemottakere må sikres at de får kontakt med relevant personell. Personalet som svarer på henvendelsen vil samtidig få opp opplysninger direkte fra pasientjournalen om årsaksforhold og tiltak etter siste henvendelse. Dette er operasjonell intelligens.
Det forutsetter at alle ansatte har tilgang og rettigheter etter tjenestemessige behov, arvet fra EPJ.
– Jeg tror dette er beste og eneste måten å sikre helseopplysninger på. Det er avgjørende viktig å ha kontroll på logistikk og dokumentasjon i ett og samme system, via en og samme pålogging, påpeker Sunnset.

Store forventinger
Tjenesteproduksjonen må utvikle seg sammen med befolkningen. Forventningene til kommunens tjenester og kommunens muligheter til å sikre likeverdige tjenester for alle befolkningsgrupper, er en sentral utfordring, mener Sunnset.
– Dette omfatter langt mer enn å etablere nok kapasitet med god kvalitet innenfor pleie- og omsorg. Det gjelder og barnehage og skole, idrett og kultur, samt nødvendige infrastrukturtiltak som veger, gang- og sykkelveger, fortau, vann og avløp, påpeker han.
For å klare det må kommunene innføre smarte og innovative tjenester, slik at det økte behovet for tjenester kan håndteres på en god måte.
– Det vil kreve etablering av kommunikasjonsteknologi innenfor alle tjenesteområder – og på en slik måte at teknologien også kan utnyttes i samhandlingen mellom innbyggerne og kommunen. Alle bygg må legges til rette for kommunikasjonsteknologi, på lik linje med annen teknisk infrastruktur, sier Sunnset.

Vanntette skott
Gjennom mobilnettet og WiFi har vi allerede etablert en standardisert kommunikasjonsteknologi. I bunn og grunn dreier det seg om å ta i bruk denne basis-strukturen.
– Internett kan faktisk gjøre mye for oss – om vi sørger for dekning inne og ute. Det faktisk så enkelt at det nesten er vanskelig å forklare, sier han.
Teknologien åpner nye mulighet til å levere oppdatert informasjon av en kvalitet vi aldri tidligere har hatt. Systemet må holde rede på hvor brukerne er til enhver tid, og de ansatte som er på jobb. Da kan alarmer som blir utløst, rutes direkte til det personalet som er nærmest.
– Det er bare å sette i gang. Dette er ikke noe å vente med. Forbrukermarkedet tar seg av utviklingen av sensorikk og effektive brukerflater. Når Google og Apple lager klokker som detekterer hjertesykdom, og samtidig avgi stedsinformasjon, så er det bare å implementere slike tjenester.
Dette forutsetter at disse tjenesten kan kommunisere mot en plattform som er kapabel til å ta imot og videresende informasjonen.
– Utfordringen her er at vi sliter med et underutviklet nasjonalt marked, med leverandører som tviholder på en lukket teknologi.

Iver Olav Sunnset holdt et tankevekkende foredrag på Karlstads universitet, under Interreg-prosjektet SOL sitt arrangement «Välfärdsteknik från ax till limpa.» Her er han sammen med den svenske prosjektlederen Pia Adenmark fra Karlstads kommun.

Snillere overvåking
Tilgangen til den elektroniske motorveien styres av et programmeringsgrensesnitt kalt API (Application Provider Interface), som gjør at pasientjournalen kan motta og avgi informasjon til og fra ehelseplattformen og de ansattes smarttelefon. Denne «nøkkelen» gir også tilgang via plattformen til heissystemer, mottak av brannalarmer, åpning av dørlåser og styring av porttelefoner.
Systemet må også være i stand til å kvitte seg med overflødig informasjon. Blant annet vil loggen over ansattes bevegelser slettes etter en angitt periode
– Det er viktig å sortere ut hva som er relevant. Personalet vil normalt ikke bli varslet når systemet mottar normale blodprøve eller blodtrykk, påpeker Sunnset.
Med sensorer som registrer fall eller illebefinnende og styrer adgangskontroll, vil det heller ikke være behov for kameraovervåking, mener han.
– Vi har ikke noe behov for å se hva brukerne gjør. Vi må bare vite hvor de er – og at de har det bra.